Aromastoffer
Aromastoffer er forbindelser som brukes for å gi eller forsterke lukt og smak i matvarer. De kan enten være naturlig utvunnet fra råvarer som frukt, krydder og urter, eller de kan være kjemisk fremstilt for å etterligne eller skape nye smaksopplevelser. Aromastoffer kan være naturlige, naturidentiske eller syntetiske. Naturlige aromastoffer kommer fra planter og dyr. Naturidentiske lages kjemisk, men er like de som finnes i naturen. Syntetiske er kunstige og finnes ikke i naturen. Det er i overkant av 2500 godkjente aromastoffer i mat.
Aromastoffer kan bestå av enkle kjemiske forbindelser eller komplekse blandinger av mange ulike stoffer. Eksempler på aromastoffer er vanillin, som gir vaniljesmak, limonen, som gir sitrussmak, og diacetyl, som gir smørsmak.
Hvor finnes det?
Aromastoffer brukes i et bredt spekter av matvarer og drikkevarer. De tilsettes ofte i brus, saft, godteri, iskrem og bakevarer for å gi en sterkere eller mer spesifikk smak. De brukes også i meieriprodukter som yoghurt med fruktsmak, samt i ferdigretter, supper, sauser og krydderblandinger for å opprettholde eller forsterke smak som kan gå tapt under produksjonsprosessen. De brukes også til å gi matvarer en mer konsistent smak, kompensere for smakstap under lagring og prosessering, eller skape nye smaksopplevelser. Noen aromastoffer brukes også for å gi en mer intens lukt som forbedrer helhetsinntrykket av et produkt.
Hvorfor har ikke aromastoffer E-nummer?
Selv om aromastoffer er tilsetninger i mat, regnes de ikke som E-stoffer fordi de reguleres under en egen forskrift kalt Aromaforordningen (EU-forordning nr. 1334/2008). Mens E-stoffer brukes for å endre matens egenskaper som farge, konservering eller konsistens, brukes aromastoffer utelukkende for smak og lukt.
Alle aromastoffer som benyttes i mat i EU og Norge må være godkjent av EFSA (European Food Safety Authority) og stå oppført i EUs liste over tillatte aromastoffer. På ingredienslister i matvarer merkes de ofte som "aroma" eller "naturlig aroma", men produsenter er ikke alltid pålagt å spesifisere hvilke kjemiske forbindelser som er brukt.
